Enda mer om krigen..? Eksplosjonsulykken på Vågen

Enda mer om krigen..? Eksplosjonsulykken på Vågen

Fargefotos: Knut Ivar Hammer og Knut Georg Flo; sorthvitt foto: ukjent

Bergen Fritidsfilmere gir seg i kast med sin største satsing – en dokumentarfilm om Eksplosjonsulykken på Vågen blir til med arbeidstittelen DOK14.

Videoamatørenes inntreden i NSFF ble et faktum i 2013, da NAFF (Norsk amatørfilmforbund) ble vedtatt nedlagt ved utgangen av 2012, og med på flyttelasset fulgt også NM i klubbfilm. Utfordringen for 2014 er en dokumentarfilm, fritt tema – fra eget nærområde – kalt DOK14. Dette skal bli Bergen Fritidsfilmeres desidert største satsing – økonomisk, i varighet og i omfang. Så hva har engasjert klubben og medlemmene slik, at man har dedikert over 1,5 år til prosjektet..? En nasjonal katastrofe som fant sted under okkupasjonen i Bergen – Eksplosjonsulykken på Vågen 20. april 1944.

Bakgrunn

En voldsom eksplosjon rystet Bergen, og ødela store deler av byen rundt Vågen. Den ombygde fiskebåten VL103 Voorbode lå til kai, lastet med 120 tonn sprengstoff, og et stort antall fenghetter.

Det hollandske skipet kom i brann morgenen 20. april 1944. Kl. 08.39 eksploderte den dødbringende lasten, og forandret Bergen for alltid. Opp mot 160 personer mistet livet, nær 5000 ble skadet, og rundt 5000 personer ble husløse etter brannene som oppsto i kjølvannet av eksplosjonen.  Spekulasjoner om årsaken oppsto umiddelbart, da 20. april også var Adolf Hitlers fødselsdag.

Hvordan gjenfortelle en slik historie, 70 år senere?  De fleste Bergensfamilier har sin egen fortelling om den tragiske dagen, om hvor deres familiemedlemmer var, og hva som skjedde med dem. Prosjektet DOK14 står ovenfor en utfordrende og krevende oppgave med å fremstille historien.

Prosjektet

Oppstart høsten 2012, og prosjektet fenget; nær 1/3 av klubbens medlemmer velger å delta. Vi vil gjenfortelle historien med film, fotografier og ord. Intervju med tidsvitner er nødvendig, men også en utfordring – 70 år etter hendelsen. Via research og tips fikk vi kontakt med 9 personer; yngste 78 år og eldste 95 år. Her formidles inntrykkene gjennom skolejenta, sjåføren, hjelpebrannmannen, sykepleierstudenten, redningsmannen, familiefaren, skolegutten, museumsarbeideren og gutten som ble evakuert på landet.

Det ble raskt klart for prosjektgruppen at vi ønsker å fortelle historien til hverdagsmennesket – spesielt vie oss til barnas opplevelser, og til de som var hjemme og holdt hjulene i gang. Videre ønsker vi å fortelle om underkommuniserte deler av historien – en viktig kilde i starten ble boken «20. april – en dag i 1944», skrevet av den tidligere journalisten Odd Strand. Der dukket institusjoner som Det Sivile Luftvern, Katastrofe-utvalget, og ikke minst, Barnehjelpen opp. De sto frem som vesentlige bidragsytere til å begrense katastrofen, og ikke minst ettervirkningene ovenfor barna.

Hvordan levde man under okkupasjonen – det visste vi ikke så mye om. For å gi seerne en mulighet til å leve seg inn i tiden vil vi begynne med hverdagslivet, med sine små og store utfordringer, i en befestet by – hvor befolkningen økte med nær 25 % da okkupanten slo seg til, på skoler og i beslaglagte hus. Man er nødt til å omgås soldatene – hvordan forholder man seg til slikt..?

Det spesielle ved en dokumentarfilm, i motsetning til fiksjon, er at historien blir til underveis – utfordrende og til tider frustrerende – å operere med flere ukjente faktorer. Ikke før researchen er ferdig, og intervjuene er gjort, vet man hva man vil fortelle – man har en formening om rammen, men innholdet formes underveis.

Research

Utkastet til filmen begynner å stå frem, basert på 4 grunnpilarer, kalt teltstenger i film-språket: Hverdagslivet under okkupasjonen, eksplosjonen, redningsarbeidet og Barnehjelpen (evakuering av barn fra byen). Vi må fylle disse teltstengene med innhold – og prosjektet kaster seg ut i omfattende undersøkelser på arkiver, bibliotek og på nettet. Vi må skaffe oss kunnskap, og ikke minst, materiale til å illustrere historien; fotografier, brosjyrer, aviser, og hvis mulig; film. Oppgavene fordeles – og innsamlet materiale deles via Dropbox – slik blir det lett og oversiktlig å følge med på utviklingen. Kilder vurderes og henvisninger notert.

Det blir tidlig klart at det var et gjennomregulert samfunn under okkupasjonen: okkupanten og styresmaktene regulerte nær sagt samtlige forhold i det sivile samfunnet – det var rasjonering (kjent allerede fra 30-tallet), forskrifter, blendingspåbud, radioforbud, forbud mot nasjonale symboler for Konge og Fedreland, forsamlingsforbud, pålegg om grenseboerbevis for alle over 15 år, herunder reisebegrensninger.

Researchen gir oss betydelig med innspill som kommer godt med når vi skal planlegge intervjuene – vi begynner å ane hva vi er på jakt etter.

Vi har det faglige underlaget, teltstengene og intervjuobjektene – håpet er at de husker og kan fortelle oss om sine opplevelser, og formidle inntrykkene som vi er på jakt etter.

Jakten på fotografier

Etter okkupasjonen ble det solgt mange fotografier – ferdige sett med bilder fra krigens gru i Bergen – svært ofte uten at navnet på fotografen ble oppgitt eller at navnet ikke ble notert. En del tror at de sitter på unike foto som deres foreldre har tatt – mange blir nok skuffet når vi kan opplyse om tingenes tilstand. For oss blir dette en utfordring – om vi ikke kjenner fotografens navn – hvem skal gi oss rettigheter til publisering?

Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven) setter en del rammer / begrensninger – som minimum er på 50 år (fotografisk bilde), før fotografiet faller i det fri, eller opp til 70 år ved et fotografisk verk (etter utgivelse – ukjent, eller 70 år etter død ved kjent fotograf) – men de færreste fotografi fra okkupasjonen antas å gå under verk. Vi ber alltid om skriftlig tillatelse til å publisere fotografiene, og navngir fotograf (om kjent) og eier i god skikk – arkivene har ofte egne regler – og mange av samlingene er alt falt i det fri.

På grunn av prosjektets begrensede økonomi er det en utfordring å skaffe fotografier, men vi er overveldet over hjelp fra arkiver og privatpersoner (også samlere) – autentiske bilder gir god innlevelse og forståelse, og er svært viktig for formidlingen av historien.

Intervju

Det aller siste som gjøres er selve opptaket og intervjuet – for å kunne gjennomføre det, må en del forberedelser på plass. Brev sendes i forkant med opplysninger om prosjektet, og hvordan vi har fått kjennskap til intervjuobjektet. Siden følges det opp med en telefonsamtale, og avtale om å treffes. Vi har alltid en forhåndssamtale med intervjuobjektet – en løs og åpen samtale, som vi gjør digitalt lydopptak av – for senere etterarbeid.

Noen tema for samtalen går igjen, utenom selve eksplosjonsulykken, som om hvor de var 9. april 1940, om hvordan okkupasjonen påvirket dem, og forhold rundt 8. mai 1945. Vi ønsker også å vite litt om personen, bakgrunn og yrkeserfaring – kjennskap og fortrolighet må opparbeides – og vi har god tid. En kvinne og en mann stiller fra prosjektet, og som regel treffes vi hjemme hos objektet, noe som gjør at det er en avslappet atmosfære. For internt arbeid ber vi også om å få lov til å fotografere personen. Vi kommer også innom private fotografier, som kan vise intervjuobjektet under okkupasjonen.

Mini-manus

På bakgrunn av intervjuene, fant vi interessante historier som ville egne seg til å bli illustrert. For å kunne gjennomføre gjenskapelsene ble det utarbeidet mini-manus. Flere planleggingsmøter ble gjennomført for hvert opptak – det ble diskutert, tegnet og notert. Handlingen måtte settes, kameravinkler og rekkefølge bestemmes, samt besette roller i gruppen. Bak kamera var vi i snitt 10 personer: 2 filmfotografer, en stillsfotograf, lydfolk, lysfolk, scenebyggere, regissør, stylist/påkledere, cateringansvarlige – de fleste av oss hadde flere roller.

Gjenskapelser

Fra klubbens forrige dokumentarfilm «De levende døde» fikk vi mye positiv omtale av våre gjenskapelser – de bidro med liv til filmen, gjorde den mer interessant og reduserte tiden med «snakkende hoder» (talking heads – bilder av fortellende intervjuobjekt). Til DOK14 valgte vi ut 5 scener som vi ønsket å dramatisere:

  • Forløpet til eksplosjonen – da 2 reparatører ankom ulykkesskipet roende
  • Redningsarbeidet – Brannvesenet og Det Sivile Luftvern i aksjon
  • Redningsarbeidet – evakuering av skadde på lastebil
  • Eksplosjonen – ung jente løper hjem fra skolen, for å finne sine foreldre
  • Barnehjelpen – avskjed på kaien

Dette ble prosjektets mest krevende logistikkoppgaver. Vi måtte skaffe utstyr, tidsriktige klær, og tillatelser til å filme på offentlig plass. Statister meldte seg, og for å fylle opp rollene var det godt å ha villige familiemedlemmer – som siden måtte kles opp, og forberedes på opptaket. Egnede opptakssteder ble funnet, og tillatelser fra grunneierne innhentet – og så til en vrien faktor: ville det blir brukbart vær på vår ledige opptaksdag?  Et godt mini-manus og godt planleggingsarbeid lettet gjennomføringen på settet – det viste seg viktig å være tro mot planen.

Oppsummering

Drøye 2 måneder før ferdigstilling av prosjektet: For tiden klippes filmen, de siste fotografiene anskaffes, filmopptak kjøpes, og manuskriptet ferdigstilles og finpusses. Prosjektet er på jakt etter en forteller, som kan formidle historien med innlevelse og troverdighet. Og tilslutt skal stemningsskapende musikk finnes. Puslespillet er på vei til å bli et helt bilde – vi gleder oss til å vise dere resultatet.

Men uten enestående støtte fra tidsvitner, grunneiere, private samlere, offentlige og private institusjoner (museum/teater/bibliotek/brannvesen), bedrifter og arkiver ville det vært svært vanskelig å komme i mål med prosjektet. Vi er stolte og rørt over interessen og hjelpen til vårt prosjekt. Uten økonomisk støtte fra Bergen Kommune ville ikke prosjektet kunne ha et slikt omfang, og forhåpentligvis, landes innenfor tidsfristen, med ønsket kvalitet.

Vårt mål er å gi byen og befolkningen i Bergen et varig og verdig digitalt minne over ofrene, og den unike redningsinnsatsen som ble utført, på tvers av samfunnslag og nasjonaliteter.

Bergen Fritidsfilmere

Bergen Fritidsfilmere (tidl. Bergen videoamatører)

Bergen Fritidsfilmere er en klubb som har som mål å fremme faglig utvikling og et sosialt miljø omkring det å lage film på fritiden. Vi arrangerer arbeidsmøter og klubbkvelder med undervisning, film og diskusjoner. Klubben har nær 40 medlemmer, som sammen utvikler sin inspirerende hobby. I februar 2014 feiret vi 60-årsjubileum. I NM i film har klubben mottatt flere solide plasseringer, med palleplass for flere fiksjonsfilmer.

Om skribenten

Knut Georg Flo

Medlem av Bergen Fritidsfilmere.

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Oppslagstavla

FOR TIPS OG NYHETER I KORTFORM

Tips oss om stort og smått fra ditt distrikt! magasinet@nsff.no

RSS SISTE FRA NSFF.NO

  • NSFF film- og fototreff i Sandnes høsten 2020 10. desember 2019
    Med det planlagte treffet i Sandnes høsten 2020 ønsker NSFF å nå alle dere med filminteresse og alle som er nysgjerrige på å lage historier med varierte bilder i en serie. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Programmet for Norsk Naturfotofestival 2020 er klart 9. desember 2019
    Norsk Naturfotofestival 2020 har programmet klart, og vi minner om at NSFF-medlemmer har tilbud om early-bird-priser på festivalpass. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Delta på NSFF landslag i 20th FIAP Nature Biennial 2020 8. desember 2019
    NSFF stiller med landslag i 20th FIAP Nature Biennial 2020. Deltakelsen er gratis og hver deltaker kan levere inn fire bilder for vurdering til hvert tema. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • Send inn dine bilder for vurdering til Årbok 2019! 3. desember 2019
    Det er nå åpnet for innlevering av bilder til NSFF Årbok 2019. Alle registrerte medlemmer i NSFF i 2019 kan delta. Temaet er som vanlig fritt, men bildene må være tatt i løpet av 2019. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.
  • 2680 Vågå – til spesialpris for NSFF 2. desember 2019
    Boka "2680 Vågå" forteller 30 års historie om Krogvold Workshop i tekst og bilder. NSFF-medlemmer kan nå bestille boka til redusert pris og fastsatt fraktkostnad. Besøk nsff.no for mer informasjon fra Norsk Selskap for Fotografi.

RSS NFFF (nordic.photo )

  • 4th Nordic Circuit 12. august 2019
    Welcome to the 4th nordic Circuit. Please read the conditions/invitation Please submit your entries . . . . Please take a look at this video for instruction on how to submit your entries.
  • Fotoklubben Fokusera Flen 21. juni 2019
    I Oktober 2018 mottog vår klubb (Fotoklubben Fokusera Flen) ett arbetsstipendium från NFFF (Nordiska Förbundet för Fotografi). Den 18:e oktober gick startskottet för vår första utställning. Flens Bibliotek skulle under hösten inviga sitt nya ”Gallerirum”, och vår klubb var första utställare. Bidraget gjorde att kunde vi köpa BÅDE ramar och passepartouter, samt låta printa bilderna […]
  • Nordiske mestere 2019 20. april 2019
    Gratulerer til Marc Sabat, Finland Nordisk mester i klasse farger! Gratulerer til Bjarne Hyldgaard, Danmark! Nordisk mester i klasse monokrom! Alle resultater

Nordiske fotoorganisasjoner

Nordic Society of Photography (NFFF) Norsk fotohistorisk forening Fellesorganisasjonen Foto-Norge Selskabet for Dansk Fotografi (SDF) Suomen Kameraseurojen Litto Ry (SKsl) Riksförbundet Svensk Fotografi (RSF)